Det skjer ikke meg… trodde jeg!!

Heisann alle.
Nå er det kjempe lenge siden jeg har skrevet noe her. Så endelig kommer det noen ord.

Natt til Onsdag var jeg på jobb. Tok med Cognac inn og vi surrer nå rundt som vi pleier. Cognac er veldig glad i ballen sin, og får innimellom lov å løpe rundt med den.
I fire tiden denne natten opplevde jeg alles store skrekk.
Jeg snudde meg mot Cognac og ser han setter ballen i halsen.. Jeg løper mot han, men han blir redd og løper fra meg, så jeg må roe meg helt ned å rope han til meg. Først lot jeg han prøve selv og kaste opp ballen. Jeg skjønte dette ikke nyttet da han begynte å sjangle i mangel på luft. Jeg kjente panikken tok meg, men klarte å tenke og handle! Gikk bort til han å begynte å presse han i lungeområdet, men det hjalp ikke. Tankene løp i vill fart gjennom hode mitt… HAN DØR!! Jeg åpnet opp munnen hans og så ballen satt i halsåpningen som en propp. Tredde hånda i halsen på han men fikk ikke tak på ballen. Tiden stod stille, jeg jobbet og jobbet for å få ut ballen. Jeg vet ikke hva som forårsaket det, men han klarte å svelge den og frigjøre luftveiene sine. Jeg hev meg på tlf til veterinærvakta og fikk beskjed om å komme asap! Siden jeg var på nattevakt og han pustet prøvde jeg å få tak i noen som kunne overta vakta mi. Og mens jeg ringte kastet Cognac opp ballen… Jeg ble utrolig lettet, ringte tilbake til veterinæren. Den følelsen jeg har sittet med etter denne episoden er ubeskrivelig. Jeg har gått mange runder med meg selv.. Tenk om!… jeg hadde aldri tilgitt meg selv!!! Klumpen som har sittet i mellomgulvet begynner å slippe taket. Dette unner jeg absolutt INGEN å oppleve. Så til alle dere som belønner hundene deres med ball, vær forsiktig, det kan nemmelig skje alle. Alt skjedde så utrolig fort. Coganc er i fin form etter hendelsen. Takk og lov.. Jeg skal aldri oppleve dette igjen, og jeg håper dere som leser dette ikke tenker “det skjer ikke meg

En rask oppsumering fra i sommer:

Norsk Vinner for schaferhunder skulle finne sted på Jevnaker i år. Heidi kom til meg på mandag og vi skulle reise sammen til Jevnaker, hvor vi hadde leid hytte..

Onsdag morgen går Heidi ut med Vani. Plutselig hører jeg… “Mette, hvor er bilen din!?!?” Jeg svarte “du tuller nå?” Nei, hvor er bilen din!!!..

Bilen min var stjålet. Er det mulig… Lommeboka mi lå selvsagt i bilen, så det var bare å ringe å få sperret alle kort.. Ringe politiet og melde bilen stjålet..

Etter mye frem og tilbake ble Heidi og jeg enige om å stable alt i bilen hennes og reise likevel. Vi så ut som et taterfølge på tur.. hehe… Circa og Cognac ble stappa inn i et trangt dobbelt bur baki og Avani lå som en prinsesse oppå alt pikkpakk i baksete. Utrolig hvor mye man kan klare å stable inn i en bil, når man må!

Vi hadde leid oss hytte på sløvika camping, for en hytte! Det er den minste hytta jeg noen sinne har sett!! DSC00054

2 Responses to “Det skjer ikke meg… trodde jeg!!”

  1. Anne sier:

    Venter i spenning på fortsettelsen fra Sølen ;)

  2. OMG!!! Er det mulig?? svelge ballen??
    Jeg hadde blitt livredd, godt at du klarte å holde hodet kaldt og at det gikk bra!

Leave a Reply